Og her sitter vi mennesker da og forsøker å organisere tilværelsen, mens livet selv ser ut til å bare fortsette å utfolde seg, fullstendig uanfektet av våre planer!
Og midt i dette kommer en liten undring opp.
🌹 Når livet ikke trenger å bli noe annet
Vi snakker ofte om å finne vår vei.
Men hva skjer når vi slutter å lete etter veien som om den ligger et annet sted?
Når vi oppdager at føttene allerede berører jorden? At hjertet allerede slår.?At vi allerede deltar i dette ufattelig merkelige, vakre livet?
Kanskje handler ikke frihet alltid om å kunne gå hvor som helst.
Kanskje handler den også om å kunne være akkurat her, uten å kjenne at vi burde være et annet sted.
Og det er en forskjell mellom å være stille fordi ingenting skjer, og å være stille fordi vi ikke lenger trenger å gripe inn i alt som skjer.
Stillheten er ikke fravær av liv. Den kan være en måte å møte livet på.
Tenk på trærne med de lysende røttene og grenene som danser i vinden.
Trær forsøker ikke å holde bladene på plass.
De forsøker heller ikke å forklare stormen.
De er bare trær.
Og akkurat der kommer dagens lille kosmiske avsløring:
Vi mennesker kan bruke førti år på å lære oss noe et tre gjør uten å ha gått et eneste kurs.
♥️ Dagens hjertelys
Jeg er ikke på vei bort fra meg selv.
Jeg lever her, i dette øyeblikket.
Jeg kan skape uten å streve.
Jeg kan hvile uten å vente.
Jeg kan møte verden med åpne øyne og et levende hjerte.
Og jeg kan le, selv når jeg ikke aner hva livet finner på neste gang.
Legg igjen en kommentar